Bergen går tom for nye boliger

Det markante fallet i tallet på byggetillatelser de siste seks årene har resultert i at Bergen er i ferd med å gå tom for nye boliger.

Ifølge tall fra Bergen kommune ble det i gjennomsnitt i perioden 2016-2021 gitt tillatelse til å føre opp 516 boenheter hvert år, mot i et snitt på 1824 i de foregående seks årene (2010–2015). Det innebærer en nedgang i byggetillatelser fra den første perioden til den siste på 72 prosent!

Utviklingen i antall ferdigstilte boliger, der kommunen har gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, viser ikke samme trend. Dette fordi mange av de nye boligene som er kommet i de senere årene, er blitt bygget på grunnlag av tillatelser som ble gitt før 2016. Men denne reserven er nå i ferd med å bli brukt opp. Statistikk fra ECON viser at det i februar var 554 nye boliger i Bergen som lå for salg, mot 882 usolgte på samme tidspunkt i fjor.

At tilbudet av nye boliger nærmer seg null, får direkte følger for omsetningen av brukte boliger. Når bergensere som ønsker seg helt ny bolig i byen, ikke finner et egnet sted å flytte til, selger de selvsagt ikke den boligen de eier.

I januar og februar ble det kun omsatt 795 boliger i Bergen, en nedgang på 21 prosent fra samme periode i fjor. Med fortsatt stor interesse for å skaffe seg bolig, blir konsekvensen en dramatisk økning i prisene. I februar fikk for eksempel eieren av et 13 år gammelt rekkehus med P-rom på 129 kvm. i Vindharpevegen 7,1 millioner kroner av kjøperen.

Prisveksten i Bergen de siste 12 måneder (mars 2021–februar 2022) er 7,4 prosent, mot 6,3 prosent for hele landet. Mangelen på nye og brukte boliger fører til et prisnivå som ytterligere hever terskelen for dem som vil skaffe seg en helt normal bolig. Det er definitivt ikke vanlige folks tur i boligmarkedet nå!

«Det må bli enklare å få bygge i Bergen», var overskriften på lederartikkelen i BT 16. juli i 2020. Bakgrunnen var flere reportasjer om utbyggere som hadde fått avslag på sine søknader fra kommunen, til tross for at disse var utformet i tråd med kommuneplanen. Politikerne vedtok som kjent i 2019 å basere boligbyggingen i Bergen på fortetting i syv utvalgte områder, men i praksis har det altså vist seg vanskelig å få bygget også her.

«Bergen er beryktet for å være den verste reguleringsbyen i Norge», uttalte adm. direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening. BTs råd til byrådet var å gå i dialog med utbyggerne for å finne løsninger. «For Bergen er ikkje tent med at bustadbygginga i byen stoppar opp».

Snart to år etter kan vi likevel konstatere at det er nettopp det som skjer. Boligbyggingen stopper opp. I denne forbindelse må det også nevnes at Bergen kommune i 2019 vedtok et program for boligforsyning, der behovet for nye boliger ble estimert til i underkant av 1000 årlig frem til 2030.

Med en reguleringstakt på bare rundt halvparten er det innlysende at det målet ikke blir nådd. Det må her understrekes at selv om kommunen gir byggetillatelse, så er det ikke gitt at alle disse blir benyttet. Økonomiske forhold eller andre omstendigheter kan medføre at en utbygger lar være å realisere sine prosjekter.

I løpet av de ti årene fra 2011 til og med 2020 økte folketallet i Bergen med i underkant av ti prosent til cirka 285.000. I samme periode økte folketallet i Bjørnafjorden og Øygardenmed 18 prosent. Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk for 2021 viser at Bergen fikk 1329 flere innbyggere, en vekst fra året før på knappe 0,5 prosent. Alle de store omegnskommunene – Bjørnafjorden, Øygarden, Askøy og Alver – hadde høyere prosentvis vekst enn «storebror».

Utviklingen det siste året bidrar til å forsterke en langsiktig trend med utflytting fra Bergen til naboene i nord, vest og sør. Selv om folketallet i disse kommunene samlet er langt under det halve av i byen, så er det siden 2015 blitt bygget 30 prosent flere eneboliger og rekkehus hos naboene enn i Bergen. Her finner med andre ord barnefamiliene det de primært ønsker: et hus med en hageflekk til overkommelige priser. Dette kompenserer for ulempen de voksne i familien har med å komme seg til og fra jobben i byen.

Bergen blir sittende igjen med «svarteper» i form av tapte skatteinntekter og miljøproblemer som følge av mer trafikk inn og ut av byen. Strategien for å motvirke spredning av befolkningen innenfor kommunens grenser gir dermed paradoksalt nok helt motsatt resultat.

Fortsatt er det likevel svært mange som ønsker seg bolig i Bergen. Det forteller oppslutningen på visninger, omsetningshastigheten og de høye prisene alt om. Man behøver ikke være klarsynt for å skjønne at prisveksten ikke vil avta før det blir bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Byråd og bystyre vet hva som må til for å snu utviklingen og få fart på reguleringen av nye boliger. Spørsmålet er om de evner å ta de nødvendige grepene.

 

Dette er et debattinnlegg skrevet av daglig leder i PrivatMegleren Nyeboliger Bergen, Ximena Andrea Sagenes. Innlegget er opprinnelig publisert i Bergens Tidende. Meninger og analyser er skribentens egne.