Kvinner styrer termostaten

Veien til strømsparing går gjennom termostaten. Og kvinnen.


I overgangen til vinter stiger normalt strømprisene, og det kan derfor være greit med noen anbefalinger for å redusere kostnadene og strømforbruket.

Start med termostaten
Dersom du vil redusere strømforbruket, er termostaten den rette plassen å starte. Hele 60 prosent av strømforbruket i en gjennomsnittlig husholdning går med til oppvarming. Om du unngår å fyre for kråkene er mye vunnet, sier kommunikasjonsdirektør Jeanne Tjomsland i Fjordkraft. Og hun forteller at det som oftest er kvinnene som bestemmer hvor varmt eller kaldt vi har det i hjemmet.

LES OGSÅ: Her finner du PrivatMegleren

– Blant kvinnene som lever i parforhold vet vi at hele 65 prosent utroper seg selv
til sjefen over termostaten, mens 15 prosent mener at mannen bestemmer. I den
samme undersøkelsen svarer 50 prosent av mennene at det er kvinnene som
bestemmer, mens 35 prosent sier det er dem selv. Med andre ord er der et visst
sprik i virkelighetsoppfatningen, men tendensen er likevel klar. Som oftest er det
kvinnene som bestemmer, og de sitter dermed med nøkkelen til en vesentlig del

av strømforbruket, konstaterer hun.

Den daglige dusjen
En annen storforbruker av strøm er dusjen. Den varme dusjen står
øverst på listen over hva vi savner dersom strømmen blir borte, og foruten
strømforbruket vil et bevisst forhold til hvor ofte og hvor lenge vi dusjer virke inn

på varmtvannstanken.

Termostaten er ifølge Fjordkraft kvinnen som styrer

Termostaten er ifølge Fjordkraft kvinnen som styrer

Dusjhodet betyr noe
– Nøyaktig hvor mye strøm som går med til en dusj bestemmes av fire forskjellige
faktorer, forteller Tjomsland. I tillegg til varigheten i dusjen lister hun opp hvor
mye vann det strømmer gjennom dusjhodet per minutt, og temperaturen på
vannet – både det som kommer inn i huset gjennom vannledningen, og det som
kommer ut gjennom dusjhodet.
Hun forteller at det kreves en energimengde på 0,001163 kWh for å øke temperaturen i én liter vann med 10 grader.

Antall minutter
– Dersom vi antar at vannet som kommer inn i huset holder 100 C, mens det som kommer ut fra dusjhodet holder 400 C, krever denne oppvarmingen en energimengde på 0,03489 kWh per liter. Så kan vi gange opp med vanngjennomstrømning per minutt og antall minutter i dusjen. Et vannforbruk på 17 liter per minutt er ikke uvanlig, og ti minutter i dusjen med et slikt forbruk krever et energiforbruk på 6 kWh, sier hun.

LES OGSÅ: Vi gir deg verdivurdering på din bolig

God investering
– Om vi så forestiller oss en familie på to voksne og to ungdommer, kan fire
daglige turer i dusjen fort sluke unna 24 kWh og 560 liter vann. Så et sparehode

kan vise seg å være en veldig god investering, poengterer Fjordkraft-direktøren.

Spar strøm, bruk oppvaskmaskin
Et annet sparetips er å la oppvaskmaskinen ta seg av oppvasken.

Den bruker nemlig mye mindre strøm enn en tradisjonell oppvask.

Et flertall av befolkningen tror at oppvaskmaskinen bruker mer strøm enn en tradisjonell oppvask. Det er feil. En oppvaskmaskin i energiklasse A bruker rundt 0,8 kWh per oppvask, og dette tilsvarer omtrent 14 liter vann på 55 grader – som er temperaturen
blandebatteriet leverer.
Dersom avstanden mellom kjøkkenbenken og varmtvannsberederen er stor, kreves det fort flere liter bare for å få varmtvannet fram til kranen, så de fleste tradisjonelle oppvasker forbruker nok langt mer enn 14 liter varmtvann, sier Tjomsland.
 
-->