Få mørkhudete i meglerbransjen

Mørkhudete meglere er fortsatt uvanlig.  Soliman Sarwar, Shilan Kahsay og Ruby Kaur utgjør noen av de få som finnes.



Soliman Sarwar (42) har pakistansk opprinnelse og har vært megler i 15 år, de ti siste ved PrivatMegleren Nordstrand. I begynnelsen var han mer opptatt av sitt opphav, men det tenker han ikke over i dag. Han er en av landets mestomsettende meglere.

Shilan Kahsay (27) har mor og far fra Eritrea og har snart vært megler i fire år ved PrivatMegleren i Kristiansand.

Ruby Kaur (32) har indisk opphav og jobber hos PrivatMegleren Excellence i Oslo. Hun har vært i bransjen i elleve år, ni av disse årene som megler.

Hvorfor ble du megler?
Shilan: Lidenskap for mennesker og gøy med en varierende hverdag. Herregud, folk er så forskjellige.

Soliman: Ganske tilfeldig, er økonom og startet med å jobbe i EDB ASA og Telenor. Hadde det greit egentlig, men ville gjøre noe annet. Prøvde meg som aksjemegler, men var fortsatt ikke helt fornøyd. Ble først fornøyd og lykkelig da jeg ble eiendomsmegler.

Ruby: Det har jeg selv tenkt på noen ganger. Jeg begynte opprinnelig på psykologistudiet og tanken var da å bli psykolog. Jeg har en bror som jobber med eiendom som gjorde at jeg selv ble fascinert av bransjen. Dette kombinert med mitt sosiale vesen og at jeg liker å jobbe med salg gjorde at eiendomsmegling ble min ting.

Blir du annerledes behandlet enn dine hvite kolleger i markedet?
Shilan:
Ja, det vil jeg si. Men det er flere ting som spiller inn. Jeg ser veldig ung ut for alderen, men er altså en dame som folk liker å kalle en jente.  Mange der ute som jeg konkurrerer med har flere år bak seg, så kommer jeg da. Den glade lille fargeklatten som må overbevise dem om at jeg faktisk er 27 år, at jeg kan det jeg jobber med og jeg vet at jeg kommer til å gjøre en bra jobb. Så jeg må gjerne sitte litt lenger på befaring og drikke noen ekstra kopper kaffe. For øvrig liker jeg ikke kaffe, men jeg synes etterhvert at det er moro. Jeg jobber jo i det norske bibelbeltet og folk her har alltid vært litt skeptiske, men så langt har det gått bra.

Soliman: Tja, jeg håper ikke det. Jeg skiller meg jo ut på mange måter, sikkert lettere å huske. Jeg tror ikke det, men klart på fineste Nordstrand/Bekkelaget er jeg sikkert et veldig uvanlig og eksotisk innslag.

Ruby: Jeg kan ikke si at jeg føler det. Jeg er en ganske sterk person og bestemte meg tidlig for at jeg aldri skulle la noe slikt være en unnskyldning. Men noen ganger får jeg en følelse av at noen tenker hva kan den lille, mørke jenta gjør for meg da…. I slike situasjoner legger jeg inn et ekstra gir for å vise at jeg er noe mer enn den lille, mørke jenta.

Opplever du at du må være «mer på» for å få oppdrag enn andre meglere?
Shilan: Ja, noen ganger må jeg snakke breiere sørlandsdialekt for å komme ekstra innpå boligselgere. Da blir de imponert, haha. ‘Du æ jo ei skikkelig sørlandsjente – jøsss!’ Da ler jeg inni meg og tenker; jackpot! Jeg er jo faktisk født og oppvokst på Sørlandet, så det skulle jo egentlig bare mangle…

Soliman: Nei, jeg trenger ikke å være mer på enn andre. Når jeg blir invitert på befaring så har de jo allerede bestemt seg for at de ikke bryr som om megleren er hvit eller svart, der stiller jeg likt med konkurrentene, i hvert fall i forhold til hudfarge. Om jeg er favoritt til å få oppdraget er en helt annet sak.

Ruby: Jeg legger kanskje inn en litt større innsats slik at jeg skal unngå å komme i en situasjon der jeg føler meg annerledes behandlet.

Hva er det artigste du har opplevd som eiendomsmegler?
Shilan: Et eldre ektepar som skulle ta bilde av meg på befaring og hver gang jeg var hos dem. De inviterer meg stadig på middag. Vi er jo venner for livet nå da – de er 80 år og svarer kjappere på mail enn det jeg gjør. Også var det en kar som ringte og ville ha vurdering på en tomt som han mente han eide, for han var så lei av å bo der og ville kjøpe noe nytt. Jeg stilte selvsagt og var klar. Det viste seg at han var psykisk utviklingshemmet og skulle selge en tjenestebolig som Kristiansand kommune eide. Han var søt og vi lo godt etterpå. Han hadde visst gjort dette flere ganger tidligere.

Soliman: At jeg startet PrivatMegleren Panorama  på Nordstrand og at vi har gjort det bra. Jeg betrakter kontoret som et lag der jeg er spillende trener som skal utvikle gode meglere til å bli blant de beste i Norge. Det er den beste delen av jobben min.

Ruby: Jeg fant kjærligheten på jobben. Jeg arrangerte visning og der dukket han opp. Han endte ikke opp med leiligheten, men med megleren.

Hvilken del av faget oppfatter du som det mest spennende?
Shilan: Befaring må jeg si,  og når jeg klarer å overbevise dem og få signatur på stedet. Og budrunder, selvsagt.

Soliman: Har utrolig lyst til å si det faglige, men ingen hadde trodd på det, haha.

Ruby: Hele salgsprosessen. Men jeg skal være ærlig å si at gleden er stor og jeg er ekstra fornøyd når kunden velger meg som sin megler. Det å vinne tilliten til kundene er ekstremt viktig og selvfølgelig å vise seg tilliten verdig. Liker også det høye tempoet og at ingen dag er lik.

Har du opplevd å dra fordeler av din kulturelle bakgrunn?
Shilan: Ja, det vil jeg si. Tror kunder med utenlandsk bakgrunn har veldig tiltro til meg og føler seg mer trygge når det kommer til språkproblemer. De tror gjerne også de skal få litt rabatt, haha. Vi med kulturell bakgrunn er jo alltid ‘brøde’ eller ‘søstre’ på en eller annen måte.

Soliman: Ja, språk er en ting og også tryggheten som kundene opplever ved at de tror at jeg tenker på deres måte. Jeg var blant de første med utenlandsk bakgrunn som ble megler i Norge og den aller første som gjorde det ordentlig bra. Det ble mye prat rundt det i starten, var veldig uvant med meglere med utenlandsk bakgrunn tidlig på 2000 tallet, men nå er det heldigvis flere. Føler jeg var litt døråpner for mange av dagens utenlandske meglere. I starten var det mer krevende å ha et utenlandsk utseende. I dag tenker jeg ikke på det i det hele tatt. Selger vil alltid velge den beste megleren uavhengig av hvem du er eller hvilken hudfarge du har, det er det jeg tror på.

Ruby: Absolutt – jeg vil i alle fall ikke si at det er noen ulempe. Det er enklere å skille seg ut og at man selv kanskje pusher seg selv litt ekstra. Jeg har alltid lært hjemme at man ikke skal føle at man «stiller litt bak streken» når det kan brukes som en  styrke. Jeg vil nok si at jeg har lært en del av å vokse opp i en familie hvor man har måtte jobbe hardt for å bygge opp det man har i dag og dermed lært verdien av hvor viktig det er med hardt arbeid og stå-på vilje.

 

-->